Nyere studier taler imidlertid for at det er et solur. Det ene er delingsforholdet, at sirkelen er 24-delt. Det er svært sjelden at kompassroser deles på denne måten. Dessuten er kompassrosene vanligvis hogd inn på utkikkspunkter, mens denne ligger på et lavtliggende sted.

Inndelingen av døgnet i 24 timer kom til Norge med kirka. Og soluret på Halten har tverrstreker eller kors på hovedretningene. Det er derfor sannsynlig at det er en prest eller munk som har hogd inn soluret. Det betyr at det også kan ha stått et kapell her en gang, men dette har det ikke vært mulig å verifisere. Det er ikke funnet rester etter et slikt bygg, men det kan selvfølgelig ha blitt revet i forbindelse med reformasjonen og materialene brukt andre steder. Stedsnavnet "Kirkegården" finnes like nedenfor soluret.

Trondheimsmannen Johan Anton Wikander har beregnet at soluret på Halten er hogd inn i første halvdel av 1400-tallet, eller kanskje så tidlig som i siste halvdel av 1300-tallet, ut fra at det har 6,5 grader østlig misvisning.