Fiskeværet Halten

Det gamle fiskeværet Halten ligger i naturreservatet og landskapsvernområdet Froan. For 100 år siden var det et yrende liv her med både fiskemottak og hermetikkfabrikk. I sine glansdager var Halten Trøndelagskystens største fiskevær. På det meste kunne det være opp mot 1000 fiskere i Halten, og det ble til og med etablert eget sykehus her.

Halten ligger lengst nord i den 7 mil lange øyrekka utenfor Fast-Frøya som strekker seg fra Kya i sørvest til Halten i nordøst. Fra Halten til Fast-Frøya (Svellingen) er det 5 mil, mens det inn til fastlandet på Fosen (Stokksund) er bare 3 mil. I tidligere tider ble derfor Halten mest søkt av fiskere fra Fosen, og været ble fram til ca 1700 regnet til Åfjorden (tidligere Ørlandet) prestegjeld.

Det var knapt nok fastboende i Halten i gammel tid (før 1900), men Halten var fra meget gammel tid benyttet som fiskevær. Utenfor Halten er det gode fiskegrunner både for skrei, uer og sei, og farvannet er reint.

Den eldste sikre skriftlige opplysningen om Halten er fra 1548, da Halten er nevnt sammen med andre fiskevær i et regnskap over innbetalt utrorsavgift (Landvorde) i et lensregnskap.

Haltens gjennombrudd som fiskevær

Halten ca 1910Gamle, primitive forhold later til å ha rådd i Halten fram til omkring 1870, da Halten fikk et gjennombrudd som fiskevær. Det skyldtes for det første at væreieren, Tobias Borthen, engasjerte seg sterkt for å gjøre Halten til et mer moderne og profitabelt fiskevær. For det andre satte Staten i gang med havneutbygging i Halten. De to første moloene til vern mot båra ble bygd da. Det var moloen over Hundsundet, mellom Steinsøya og Rorsøya, og moloen over Trunkasundet, mellom Lundøya og Kråkøya (øst i været). I 1875 ble det også bygd fyr i Halten, det første på Frøya.

Fyr- og havneutbygginga gjorde at forholda ble mye tryggere, og dette la grunnlag for investeringer og utbygging i været. I 1868 hadde Borthen begynt å bygge rorbuer som han leide ut til fiskerne. Samtidig innførte han forkjøpsrett til den fisken som ble fiska i været ("værtvang"). Han kjøpte også opp rorbuer som fiskerne åtte. I 1876 hadde Borthen 31 rorbuer.

I 1874 oppførte Borthen ei lån med forretning og bestyrerbolig på Skanken på Husøya, og der bygde han også (trulig på samme tid) ei stor brygge for mottak og salting av fisk. Tidligere skal handelen ha vært i Tempelet. Tempelskjåen var handelsbrygga. Det var visst også brennevinshandel der. Men handelen ble bare drevet i fiskesesongen (skreisesongen).

Borthen oppførte også et stort tranbrenneri og sia ei stor brygge på Steinsøya for mottak og salting av fisk og ild. I denne brygga ble det også installert utstyr for produksjon av medisintran, og noen år ble det også produsert hermetiske fiskeboller. Dette var en av de første hermetikkfabrikkene på trøndelagskysten. Fabrikken var i drift kun noen få år, fra 1910 til 1915.

Halten fikk eget poståpneri i 1889 (bare under skreifisket), og fiskerilege under skreifisket ca 1893. Den første sykestua på Frøya ble tatt i bruk på Halten i 1906, og den første fiskarheimen i 1917.

Fiskeværet på det største

Søkinga til været var på det største under første verdenskrig. Halten var nå det største fiskeværet i Sør-Trøndelag. I 1917 var det 62 rorbuer i været. Av dem disponerte væreieren vel 50 rorbuer som husa omkring 100 båtlag. Alt i alt kunne det ligge omkring 1000 fiskere i Halten under skreifisket. De fleste båtlaga dreiv skreifiske med garn.

I 1918 ble det bygd ny, stor betongkai på Skanken, slik at rutebåten kunne legge til kai. Tidligere var de blitt ekspedert med båt.

Motorbåtene og tilbakegangen i skreifisket i mellomkrigstida gjorde at søkinga til Halten gikk tilbake. Det samme skjedde med andre sesongfiskevær.

Ny blomstring

Nekolai Dahl kjøpte eiendommene på Halten i 1944, og satte i gang ny utbygging og ny aktivitet i Halten. Han utvidet betongkaia og brygga med et stort tilbygg. Samtidig reiv han den søraustre delen av den gamle brygga.

De første ti tiåra etter at Nekolai Dahl overtok, var det stor virksomhet på Halten. Han Dahl'n kjøpte både fisk og sild, og ei tid kjøpte han også krabbe som han kokte i en gammel stimkjel på brenneriet (brygga) på Steinsøya. Han begynte også å anlegge kvalslipp på Purkhauet, men det ble stoppet av helsemyndighetene, som meinte det ville gi for stor forurensing i hamna.

På slutten av 50-tallet var det en del år stor virksomhet med henging av småsei i Halten, og det ble satt opp flere nye hjeller både på Skanken og på Bjønn, sør på øya. Seien var for det meste tatt med snurpenot, og alt folket var på seiarbeid i sommermånedene, både karer, kvinnfolk og unger. Til dels ble det jobbet natt og dag for å ta unna fangsten.

Avfolking
Etter at "småseieventyret" var slutt (ca 1962), ble det hengt lite fisk i Halten. Søkinga til været under skreifisket avtok også, og storsildfisket var slutt.

Låna på Skanken brant ned i 1963. Butikken og bestyrerboligen ble da flyttet til brygga. På 1970 tallet ble Halten så godt som avfolka. Den siste barnefamilien flytta i 1978, og skolen ble nedlagt. De siste fastboende, Borghild og Harald Støen, flyttet i 1988, da daværende eier, Torstein Erbo besluttet å legge ned fiskemottaket.

Kilde: "Kort historikk om fiskeværet Halten" ved Johan G. Foss (1963). Heftet fåes kjøpt på Halten Handel